Treff 51 til 100 av 203
# | Notater | Linket til |
---|---|---|
51 | Bosted: Midtstrand, Vatne | Familie: Peder Midtstrand Vatne / (F391)
|
52 | Bosted: Nakkebakken bnr 1, gnr 75 Nakken Øvre I 1625 og 1647 blir Nakkebakken kalt Øffuernavhen. Fra 1610 til 1620 er Jakob Naken skattet som tredjemann i Nakkebygda. Jakob er aldri nevnt med farsnavn, men det er rimelig å tro at Hannibal Gjelsten er hans far eller svigerfar siden hans førstefødte er døpt Hanibal. (Vatne bygdebok) | Familie: Jakob Hanibalsen Gjelsten Nakken / (F267)
|
53 | Bosted: Ner (Nergården) brn 2, gnr 111 Birkevoll i Vatne Johan var første bruker på gården Ner i 1748 og forble det til han døde. Etter ham overtok Ole (f 1764) | Familie: Johan Nilssen Birkevoll / Eli Olsdtr Gjøsund (F231)
|
54 | Bosted: Nerigaren bnr 8, gnr 77 Gjelsten Maren ble først gift med "Peder Toraldesen oppem Gjelsten". De fikk 6 barn, og så døde han i 1687. Skifteprotokollen fra 1687 forteller at enken Marthe allerede da hadde som vitne "hendes trolovede Fæstemand Jon Jonsen." Formuen var da på 226 Riksdaler, minus 19 Rdl gjeld, netto 207 Rdl. Sønnen Peder måtte dele garden med sin halvbror Fredrik. "Lars Sæmundsen, husmann på Hoem, Peder Larsøn Rupdal og Jon Gjelsten stevnt for fortidlig sammenleye med deres kvinder. Hver mand dømt at betale 4 1/2 lod sølv og kvinderne 2 lod og 1 kvintin" Tingboken fra 1689 "Quinden Maren Jensd's laad: 3 dus sølfskeer 6 ort, 4-2-0 1 gl slet sølvstøb 2-2-0 2 dybe tinfad veier 10 mrk 1-0-0 6 ny tintallerkener veier 1 pund 1-2-0 2 flade tinfad veier 8 mrk 12 skl 1-0-0 1 tin smørkande 5 1/2 mrk 2-0 1 tin halfkande 6 mrk 2-0 1 flad tin smørkande 5 1/2 mrk 2-0 half udi 1 gl brøggerkjedet med Johan 2-0-0 Skjær 24-0-0 1 to årsgl kvige 1-2-0 1 grå oxe 2-0-0 2 små kalver 1-0-0 1 gl røe hest 4-0-0 1 sort hårs med føl 2-0-0 11 voxne sauer 1 1/2 ort 4-0-12 1 par gl stager 2-16 1 stor gl stage 2-0 1 messing blachert 0-16 1 skindseng uden hoffueddyne 1-2-0 1 gl benkedyne 3-0 2 gl flamske stoldyner 3-0 1 lidet oplendes bordklæde 2-0 1 gl damaskdug 1-3-0 1 liden dreyelsdug 2-0 1 groff dryels håndklede 1-0 1 paar lagen i sengestuen 1-0-0 1 kiste med lås 2-0 1 grøn malet seng i sengeboen 3-0-0 1 synder baxtehelle 1-12 1 gryde 3-0 1 mindre ditto 1-0 2 skjeringer 1-8 halv udi smidested med Johan E 2-0-0 1 gl maskiette 1-0 3 øxer 1-16 2 gl stalboninger 1-0 halv udi en jernstaur 0-12 1 kaare 3-0 3 greff 0-12 1 par ploghøvler 1-18 3 andre høvler 1 lang listhøvel 0-12 1 hersoll 1-0 1 gl bogssag 0-12 1 part udi en gl og ny sildenod, holde 18 favne med behørig Toug 5-2-0 half part idi en kastenod 2-0-0 1 sexerings båd med segel og redskap 6-0-0 Tagger udi den tilstående gjeld hoss Mads Heegdall 1-0-0 hoss Knud Lervogen 1-0-0 hoss Peder Fixdall 1-1-8 Olle Løfuold 1-1-0 Olle Kieldnes 1-0-0 Suma 103-2-0 (Vatne bygdebok) | Familie: Jon Jonsen Røsok Gjelsten / Maren Jensdtr Gjelsten (F262)
|
55 | Bosted: Nerigaren bnr 8, gnr 77 Gjelsten Peder Jonson Gjelstein fikk bygslet halve Nerigaren i 1712, og han overtok hele garden etter sin far i 1718. Samme år giftet han seg med Ingeborg Jakobsdatter, som døde (i barselseng?) i 1719. I tingbøkene fra 1745 står det: "Peder Jons Gilesteen anviste i Rætten et fuldvoxen Biørnskind" (Vatne bygdebok) | Familie: Peder Jonson Gjelstein / Ingeborg Madsdtr Nakkebakken (F261)
|
56 | Bosted: Nogva, Sandøy? | Familie: Rasmus Eriksson Nogva / Ane Endresdtr (F367)
|
57 | Bosted: Oppigaren bnr 7, gnr 77 Gjelsten Johan og Anne bodde på Blø på Miøy fra de giftet seg i 1680 til de overtok Oppigaren i 1683. Johan etterlot seg "en i Pergament indbunden Regnskabsbog efter ham fra 1664", forteller Brovoldboka,og den er visstnok fortsatt oppbevart på Oppigara på Gjelsten. Selv skrev Jens mest regnskapsnotater i boken, men sønnen Einar er trolig den som har notert om søsknene sine i boken. En side er revet ut, så omtalen av de to yngste mangler. Datteren Anne giftet seg med Nils Einarson Birkevold. Nils' søster Ingeborg giftet seg med Annes lillebror Einar, så de to familiene ble grundig inngiftet. Johan ble lensmann i Sund Otting. (Aukra) Skiftet etter Johan Einarson, 5. juni 1720: Formue 195 Rdl, netto 46-1-10 i fiermandsfør med siegl og master 6 rdl 1/2 kastnod 3 rdl 4 toskegarn 2 rdl 1/5 udi en sechenod, 1 part i en sildenod, 1 gul blak hest 7 rdl 1 qvern med redskab 3-2-0 1 sambøring med siegl og master 4 rdl 1/2 part i en tjerehjel 1 rdl 1 rød hest 5-2-1 1 kobbersiegl kjedel 4-2-6 1 ditto 1-3-8 1 ditto 8-2-0 2 gryder, 3 skjeringer, 1 baxte helle, 3 grev 2 slipstener med kasse, 3 øxer, 1 boløx, 1 husnaver 1/2 i smisted 1 rdl 3 såer, 1 børse 1 rdl 1 korde 2 ort 1 seng med hoveddyne 1-3-0 1 ko Fagrei 1 ko Bustjerne 1 ko Julkolle 1 ko Qvisenros 1 ko Sale 1 ko Stautros 1 ko Spellaros 1 ko Trafeltrin 1 ko Gullkrave 3 kviger: Salfru, Gulfjør, Svan 1 grå oxe 3 fjorårskalver, 7 sauer 7 tinfat 1 tin smørkanne 2 tinkanner 15 tintallerkener 3 bor messingstager 1fyrfad 1 dørslag 1 rivjern 1 overseng med gåsedun 2-2-0 1 messing plase med tvende piber 1 seng med hoveddyne 2-2-0 1 hoveddyne 1 pude med ædderdun 1 rdl 1 ditto med gåsedun 3 ort 1 lang benkedyne 7 td. havre 7 rdl 1 td by 1-2-0 1 sølvbete, 16 lod, 8rdl 1 sølvstøb 8 lod, 3-3-4 2 sølvskjeer 1-0-14 1 vog 18 mrk odelsgods med bøxel udi Blø 45 rdl ...deretter listes diverse gjeld. | Familie: Johan Einerson Langset Gjelsten / Anne Johansdtr Gjelsten (F238)
|
58 | Bosted: Orten? Anne var først gift med Halvor Larsen (1770-1775). Halvor fikk bykselseddel på 1 vog 18 mrk i garden Orten 17. juni 1774. 11. april ble det holdt skifte etter ham: "Boets aktiva 95-0-12 Formue arv: 81-0-20 Kreatur 3 kyr 1 kalv 1/2 parten i hest, gl 1/2 parten i hest, ung 2 sauer Sølv: 2 sølvbeger m 1 gammeldags sølvskje årstall 1663, 1 sølvskje mrk R.O.D, 1 sølvskje liten. Fiskevarer og sjøbruk: 11 vog rndfisk; 12-0-0 10 torskegarn 3 ort: 7-2-0 1 torskeiile 2 rd Halvpart i fjørnfar m/seil: 4 rd" | Familie: Iver Haldorsen Orten / Anne Rasmusdtr (F328)
|
59 | Bosted: På Ulvestad eller Birkevoll i Vatne ? | Familie: Christopher Iversen Ulvestad / (F374)
|
60 | Bosted: Ruskeplassen eller Jogjerdet, parsell VII til gnr 73 Eidsvik i Vatne. Barn: Jakob - ca 1810 Bodde i 1837 på Lom, og i 1867-75 på Myra, Os. Rasmus - ca 1813 Bodde i Eidsvik 1837, g 1845 m enke Oline Thomasdtr Kippervik, 60 år. Han må da ha flyttet ut av soknet. Lars - 1817 Plassemann på bnr 4 Ulvestad i Vatne Thorine - 1825 Fikk i 1853 uekte tvillinger, Karen Anna og Johanne med Jetmund Knutsen Helland (senere Hellandsvik) I 1865 var Johanne hos sin mor og Karen Anna hos sin far. (Johanne ble mor til sosialsekretær Tora Isaksen i Frelsesarmeen) John - 1826 Faren oppgir at han er født 1812. Men mange av disse fødselsårene er usikre.. John var gift tre ganger. Først med Margrete fra 1784-1738. Siden med Ane Christensdtr Vatne fra 1840-1851, og så i 1851 med Martha Paulsdtr Hannibalsø. I første ekteskap fikk han fem barn. Ane hadde to fra før. Martha hadde tre fra før. Dessuten bodde den ugifte Karoline Bårdsdatter i huset, og hun hadde minst tre barn, uvisst med hvem. John ser ut til å ha bodd flere steder i Lom prestegjeld, i Kvale, Skiaker og Brandser. Han fikk feste på en plass i Eidsvik i 1837. Vatne Bygdebok B-1 s 254 ----------------------- John Jacobsen Eidsvik. Ruskegjerdet var på 1800-tallet navnet på et markastykke i Eidsvik som gikk vestover omtrent fra det sted hvor våningshuset til Petter Karlsen nå står, og like forbi den nåværende bytelinje mellom Petter Karlsen og Ole Åknes, og litt innpå den sistnevntes eiendom. I nord må den ha grenset til den nåværende utmarksgård, og må ha i syd gått like ned på bakken, eller litt ned i denne. Navnet må komme av at stykket har vært rikelig forsynt med stein og kratt. Videre tyder navnet på at det en tid har vært inngjerdet og brukt til kalvegjerde. Dette må ha vært før de første plassefolk slo seg ned på stykket. I teknisk forstand var det da hverken innmark eller utmark, men det som de den gang kalte for innleggsmark. Sannsynligvis var stykket før utskiftingen i 1835 et felleseie mellom de fire gårdbrukerne i Eidsvik, men dette vet vi ingenting om. Derimot vet vi at stykket tilhørte Laragardsbruket fra utskiftingen i 1830-årene og fram til den siste utskifting i 1877-78. Fra da av hører det meste av Ruskegjerdet til Petter Karlsens eiendom. Når så bykslejorda etter utskiftinga ble lagt til en annen eier, måtte bykslefolk og plassefolk flytte til en annen kant av bygda sammen med den gamle eieren. Plassefolkene måtte da få tilvist en ny plass på den nye kant av bygda. Etter utskiftinga i 1878 flyttet derfor plassefolkene i Ruskegjerdet fram på Eidsvikeidet, hvor Larsgården nå fikk en stykke som de kunne slå seg ned på. Til gjengjeld flyttet nye folk inn i Ruskegjerdet og ble plassefolk der under den nye eier. Første gang John Jacobsen nevnes i Eidsvik etter kirkebøkene er i 1838. Da døde kona hans. Men han kan jo være kommet til Eidsvik noen år før. (som fast byksler av plassen i alle fall ikke lenger tilbake enn til 1835. Festeseddelen har ikke vært tinglest, og vi mangler årstall). John Jacobsen festet den østligste delen av Ruskegjerdet. Jeg kjenner ikke nøyaktig hvor stua hans stod, men det var bygget som stue og fjør under samme tak (ikke uvanlig den gang hos plassfolk). Plassen han drev var ellers ikke så liten, men marka må ha vært skral, og - som plassefolk flest - måtte han vel livnære seg med arbeid på gårdene. Plassen kaltes Ruskeplassen (etter stedet) og mannen kaltes i daglig tale bare Ruske-Jo. Det samme navnet overtok også sønnen, som hadde det samme fornavnet, John. Da de (omkring 1878-80) måtte flytte med den nye eieren fram på Eidsvikeidet, ble stua (med fjøs) satt opp 30-40 meter nordvest for det sted hvor Arne Eidsvik har løa si idag. Og ovenfor den gamle vegen over Eidet. Da den siste Ruske-Jo ga opp bykslinga av plassen på Eidet i 1890-årene, ble stua kjøpt av Knut Vatne (også kalt Skredder-Knut, siden han var skredder). Enka etter denne Knut levde til langt ut i 1900-tallet. Slektstavle. John Jacobsen er oppgitt å være fra Kvale i Lom (sannsynligvis hans fødested). Han var født ca. 1784 og døde i Eidsvik i 1862. Da han kom til Eidsvik (ca. 1838) var han gift med Margarethe Olsdatter, som likeledes var født i Lom ca 1784 og døde i Eidsvik i 1838. John giftet seg så om igjen i 1840 med Ane Christensdtr Vatne f. ca. 1789 og død ca. 1850. John giftet seg så for tredje gang i 1851 med Martha Paulsdatter Løvø (Hannibalsø), f.ca. 1802 (dødsår ukjent). John og første kona må ha flyttet litt omkring på forskjellige steder i Lom før de kom til Eidsvik, og alle barna er født der. Således er sønnen Lar født i Brandser, (som jeg antar er i Lom) og sønnen John (Jon) er født på Skikaker i Lom. Alle barna til John og Margrethe må være født før de kom til Eidsvik (Margrethe var da også ved innflyttingen ca. 54 år). Det er derfor mulig at John og Margrethe kan ha hatt barn som ikke er nevnt i Eidsvik, og som vi ikke kjenner til. Av barna deres kjenner jeg bare navnet til følgende: 1. Lars Johnsen Brandser (født 1817 på Brandser i Lom). Han var altså voksen da foreldrene kom til Eidsvik, og det er mulig at han ikke ble med foreldrene til Eidsvik, i den tiden måtte en tidlig ut for å tjene sitt brød. Han må en tid være gift og bosatt utenfor Vatne sokn. Han var nemlig enkemann da han kom til Vatne og giftet seg med "pige" Petrine Serine Laurentse Mortensdatter Lille-Slyngstad, f 1833. Hun var fra Martin-garden på Lille-Slyngstad, og de har muligens slått seg til der en tid, siden brorsønnen Lars Elias kom til å vokse opp der. De forlater likevel snart Vatne, og vi taper sporet etter dem. 2. Thorine Johnsdatter, f.ca. 1822. Dødsår ukjent. Jeg kjenner lite til hvor Thorine oppholdt seg. Men hun bodde i alle fall i Vatne i 1853, da hun fikk tvillinger (uekte), hvis far var Jetmund Knutsen Helland. Hvor det siden ble av disse tvillingene, vet jeg lite om. Men en av dem er noen år senere å finne på Helland. Navnet på disse tvillingene var Karen og Johanne. Johanne er mor til Thora Isachsen, som var en dyktig leder av Frelsesarmeens sosiale arbeid. 3. John (Jon) Johnsen, f. 1826 (dødsår ukjent) var den første som kom til å fortsette bykslingen av plassen etter faren. Han var gift første gang i 1852 med Oline Olsdatter Stige (fra Engsetdalen), f.ca. 1829, død 1870. Han ble så gift annen gang i 1873 med Petrine Hellene Rasmusdatter Skulstad (fra Samfjorden), f. 1828,dødsår ukjent. (Hun kaltes helst Hellene, og levet til forbi århundreskiftet). Av barna til John (Jon) og Oline, kjenner jeg til følgende: 1. Rasmus Andreas, f. 1855 2. Kristofa Marie, f. 1856 eller 1857, gift med Carl (Karl) Nielsen Slyngstadli, f. 1856. Karl hadde tidligere visstnok vært Anna Larine Andersdatter Stafset. Karl og Kristofa bosatte seg i Mauren. 3. Peder, f. 1861. Gift med Karoline Olsdatter fra Rot i Borgund. De hadde i alle fall en sønn som hette Oluf. (bosatt på Lindset i Tresfjord) 4. Joakim, f. ca. 1862. Han var gift og hadde bl.a. to døtre. (bodde innerst i Ålesund) 5. Jakobine Bertanna. f. ca 1867. Gift med skomaker Paulsen, Ålesund. <> 6. Lars Elias, f.1869, gift med Synneve Oline Diderichsdatter (fra Eid i Nordfjord, f. 1860. de hadde i alle fall en datter, Anna Oluffa, f. 1890. Lars Elias (som i daglig tale kaltes for Eljas) vokste opp i hjemmet hos sin tante og onkel på Lille-Slyngstad. Han tok derfor navnet Slyngstad, og flyttet siden til Ålesund. 7. Ole Johan, gift på Ytrestrand 8. Ole, bosatt i Amerika. (Kilde: Dette er skrevet av to ark som lå i Bygdebok for Vatne,sannsynligvis et brev til mormor, Helene Vatne.) | Familie: John Jakobsen Kvale / Margrete Olsdtr (F326)
|
61 | Bosted: Ruskeplassen eller Jogjerdet, parsell VII til gnr 73 Eidsvik i Vatne. John er født på Kvale, Skiaker (Skjåk) i Lom. John og Oline fra Engesetdal giftet seg i 1852 og bodde på Stige til de overtok plassen i 1854. På Ruskeplassen var da stuen og fjøset under samme tak. I 1865 hadde plassen to kyr og tre sauer. De sådde 1 tønne havre og 1/2 tønne potet. Etter 1879 ble plassen flyttet til en teig framme på Eidet, 30-40 m nordvest av løa til Arne P Eidsvik på Eidet. Kort tid senere døde John, som også ble kalt Ruske-Jo. Før den tid rakk han å gifte seg med Petrine Hellene Rasmusdtr Skulstad (bnr 1). Hun ble kalt Hellene. Oline ble kalt Eline. Johns far oppga forøvrig John jrs fødselsår til 1812. Da John jr døde, ble plassen oppgitt og solgt til Skreddar-Knut, Knut Andreas Johnsen Vatne. (Vatne Bygdebok) John (Jon) Johnsen, f. 1826 (dødsår ukjent) var den første som kom til å fortsette bykslingen av plassen etter faren. Han var gift første gang i 1852 med Oline Olsdatter Stige (fra Engsetdalen), f.ca. 1829, død 1870. Han ble så gift annen gang i 1873 med Petrine Hellene Rasmusdatter Skulstad (fra Samfjorden), f. 1828, dødsår ukjent. (Hun kaltes helst Hellene, og levet til forbi århundreskiftet). Av barna til John (Jon) og Oline, kjenner jeg til følgende: 1. Rasmus Andreas, f. 1855 2. Kristofa Marie, f. 1856 eller 1857, gift med Carl (Karl) Nielsen Slyngstadli, f. 1856. Karl hadde tidligere visstnok vært Anna Larine Andersdatter Stafset. Karl og Kristofa bosatte seg i Mauren. 3. Peder, f. 1861. Gift med Karoline Olsdatter fra Rot i Borgund. De hadde i alle fall ensønn som hette Oluf.(bosatt på Lindset i Tresfjord) 4. Joakim, f. ca. 1862. Han var gift og hadde bl.a. to døtre. (bodde innerst i Ålesund) 5. Jakobine Bertanna. f. ca 1867. Gift med skomaker Paulsen, Ålesund. 6. Lars Elias, f.1869, gift med Synneve Oline Diderichsdatter (fra Eid i Nordfjord, f. 1860. de hadde i alle fall en datter, Anna Oluffa, f. 1890. Lar Elias (som i daglig tale kaltes for Eljas) vokste opp i hjemmet hos sin tante og onkel på Lille-Slyngstad. Han tok derfor navnet Slyngstad, og flyttet siden til Ålesund. << 7.Ole Johan, f. gift på Ytrestrand>> << 8. Ole, bosatt i Amerika. ( Fra brev til Helene Vatne, ukjent avsender ) John Johnsen hadde i 1855 hele fem bøker i huset, mens hans far hadde bare to. Folketellingen for Vatne sogn, Skoue præstegjeld, en 31te december 1875 sier bl.a. dette om gardsnr 67 Eidsvig: 1 John Johnsøn - Husfader g pladsemand,Leilending - 1826 - Skeager, Lom 2 Petrine H Rasmusdt - hans kone g - 1829 - Vatne S, Skoue 3 Joakim Johnsøn - hans søn - 1863 - Do 4 Ole M Johnsøn - Do - 1865 - Do 5 Jakobine Johnsøn- hans Datter - 1867 - Do Kreaturhold: Eier: John Jonhsøn 2 kjør, 6 faar, 1 svin Udsæd: 1/16 t Byg 1 1/3 t. Havre, 1 1/2 t. Poteter. (Årsskrift 1982 Vatne Sogelag) (Vatne Bygdebok, bind 1 s 255) | Familie: John Johnsen / Oline Stige (F320)
|
62 | Bosted: Utigard, bnr 10,gnr 102 Ulvestad Brithe Ulvestad, som døde i 1716, kan ha vært hans kone nr 2. Hun giftet seg med neste bruker. Yngstebarnet Amund fikk i 1684 attesten: "Rasende i Hofudet". I 1657 var buskapen 2 hester, 2 okser, 26 kyr, 26 sauer og 26 geiter. I 1677 var buskapen 2 hester og 26 kyr. I 1667 sådde de (mangler) tønner korn og avlet 30 tønner. | Familie: Nils Amundsen / Brithe Ulvestad (F254)
|
63 | Bosted: Utset, Hitra, gnr 106, bnr. 1 Peder Olsen bygsla før 1737 22 1/2 mkl. smørleie og satt med bruket til svigersonen tok over. Kilde: HB, s22 | Familie: Peder Olsen / Anne Andersdtr (F288)
|
64 | Bosted: Utsetøya, gnr 107, bnr 1, Hitra Johan tok over gården da faren falt fra. Skjøte på den ene halvparten fikk han i 1830, den andre først i 1843. Inder dirstriktsmatrikuleringen 1818 var han nevnt som oppsitter. Boniteten på jorda vart karakterisert som "maadelig". Arnt Johansen tok over gården da faren døde og var oppsitter u. matrikkelforarbeidene i 1863, Det var da 9 1/2 mål åker, og 5 1/4 mål eng. "sandig og mildig jord", som kommisjonen uttrykte det. Hamninga for krøttera var dårlig, gården tungdreven, middels godt dyrka, ikke frostlendt, som attåtfor vart tang, tare og fiskeavfall nytta, og det var lett adgang til sjøen og fiske. Kilde: HS, s. 48 | Familie: Johan Johannesen Utsetø / Anne Katherine Haagensdtr (F214)
|
65 | Bosted: Utsetøya, gnr 107, bnr 1, Hitra Siri Larsdotter kom fra Alvdal til Hitra sammen med mor si, Ingeborg Avlesdotter, moster si, Mille Avlesdotter og broren Simen Larsen. Mora Ingeborg slo seg gjennom som garnbøter. Sonen Johan tok over gården da faren falt fra. Skjøte på den ene halvparten fikk han i 1830, den andre først i 1843. Under distriktsmatrikuleringen 1818 var han nevnt som oppsitter. Boniteten på jorda vart karakterisert som "maadelig". Kilde: HS, s. 47 | Familie: Johannes Jonsen Utsetø / Siri Larsdtr (F274)
|
66 | Bosted: Verøy Jens og Johanne er omtalt som Jens Hasselberg og Johanne Nedraas i Hadsel kirkebok 1812-1880. I kirkebok for Værøy og Røst 1800-1821 kalles de Jens Andersen og Johanna Jacobsdatter Mostad. Andrine ble døpt i Værøy kirke 4/6-1820. | Familie: Jens Andersen Hasselberg / Johanne Nederaas Jakobsdtr Mostad (F301)
|
67 | Bosted: Øvstegarden, nå Steinteigen bnr 1, gnr 110 Vestre Magnhild giftet seg først til garden med Anders Johnsen (1635-1680), og senere med Paul Amundsen. Hvor han kom fra, vet vi ikke, men han er kanskje sønn av Amund Heggdal på Otrøya. Kanskje er han av Krogfamilien på Krogsgård. Da Paul og Magnhild giftet seg, overtok Paul bygselen på garden. Han møtte fire ganger på tinget mellom 1687 og 1705. Det er i 1701 oppgitt at han hadde skade på hørselen. Ved skiftet i 1712 var formuen 102-0-12 I 1657 hadde Vestre 3 hester, 2 okser, 42 kyr, 32 sauer og 30 geiter. I 1667 hadde Vestre 3 hester og 36 kyr. I 1714 hadde Vestre 3 hester og 30 kyr. I 1667 sådde man 9 tønner korn og avlet 36 1/2 tønner. I 1717 sådde man 9 tønner korn, 1/2 tønne bygg og avlet 40 tønner havre og 2 1/2 tønne bygg. "Westre ..Poul Amundssøn Westre Sornmand og Legsmand er 59 Aar, har 2 sønner Jon Poulsson Westre er 21 Aar, bruger halfdelen i Jorden. Ole Poulsson Westre, er 16 Aar, har ingen dreng." Søndmøre Prestemandtal over Borgen-Gjeld Marin-Distrikt Vatne Sogn 1704 (Vatne sogelag 1981) | Familie: Paul Amundsen / Magnhild Ragnhild Olsdtr (F252)
|
68 | Bosted: Øvstegarden, nå Steinteigen bnr 1, gnr 110 Vestre | Familie: Jon Paulsen / Ingelef Nilsdtr Ulvestad (F250)
|
69 | Bosted: Øvstegarden, nå Steinteigen bnr 1, gnr 110 Vestre | Familie: Jon Paulsen / Anne Trondsdtr Haukebø (F251)
|
70 | Bruker på Synnaland | Synnaland, Jetmund (I695)
|
71 | Christopher er nevnt i 1725, men er sannsynligvis født før 1660. | Ulvestad, Christopher Iversen (I1106)
|
72 | Daniel overtok Bakken først i 1890-årene, og han fikk skjøte på garden i 1899. Garden arvet han etter sin onkel Syver Johannes Didriksen, som døde i 1903. Syver fikk selv fire barn, men alle døde som barn. Syver var bror av Dorothea. Daniels eldre bror Edvard Olaus skulle arve Syver, men han gikk i 1890 gjennom isen i Vatnevatnet mens han gikk på skøyter ved elveosen. Dermed sto yngstemann Daniel for tur. Han kom til Vatne tidlig på 1890-tallet, giftet seg med Lovisa Monsdtr Valldal og tok etternavnet Vatne. Hun døde i 1904. Fire år senere giftet Daniel seg med Lina Dorothea, og noen få måneder etterpå ble Olav Edvard født. Sverre Konrad og Monrad fikk hjemmelsbrev på garden, og Sverre overtok i 1932. Da han døde i 1942 overtok hans enke Hanna Petra Pedersdtr driften, men Daniel var også bruker helt til han døde. Hun kjørte selv slåmaskin og harv, og hun hadde bare litt leiehjelp i slåtten. Da hennes sønn Donvald (f 1939) ble 12, trengte de ikke leiehjelp lenger. Sverre Konrad var forøvrig to ganger i Amerika før han kom hjem og giftet seg. Han drev litt med sølvrev. Daniel var også skomaker, og hadde verksted i kjelleren, der han laget og reparerte sko for både seg selv og resten av familien. | Familie: Daniel Joakim Olsen Helland / Lovise Lauritsdtr Valldal (F210)
|
73 | Datter til skredder Tomas (iflg Oddmunn Brunvoll) | Sandøy, Aslaug Tomasdatter (I1327)
|
74 | De fikk 4 barn, Peder var eldst, iflg Oddmunn Brunvoll. Peder overtok garden i 1875 | Familie: John Larsen Brunvold / Andrine Sivertsdatter Brunvold (F450)
|
75 | De hadde 4 barn | Familie: Johan Hellandsvik / Elisa Helland Hellandsvik (F222)
|
76 | De to giftet seg 8 juli 1847 og bosatte seg på Inger Johannes farsgard, Brunvoll. Brødrene Brunvoll Noen av deres sønner startet Brødrene Brunvoll Motorfabrikk i Molde. Det var Andreas og Anders som startet fabrikken på Nordheim på Harøya. Den yngste broren Artur ble tatt inn i firmaet da det ble flyttet til Molde 1. mai 1918. Han hadde noen sparepenger som faktisk var nødvendig for at kjøpet i Molde skulle la seg gjennomføre. Dessuten hadde han god erfaring fra både Finnøya og Nordheim. Disse tre brødrene gikk alle i lære på Finnøya og ble hver på sin måte flinke fagfolk etter den tidens målestokk. Andreas var i hovedsak en habil smed, men hadde også en viss evne til å uttrykke seg skriftlig, så det falt seg nok naturlig at han ble disponent. Anders var en mer habil mekaniker og utmerket seg etterhvert som en idérik person som egentlig var skaperen av det produktet som skulle bli ryggraden i firmaets virksomhet i over femti år. Artur, som var den yngste av brødrene, gikk den samme læren på Finnøya som de andre, men han hadde relativt mer erfaring på maskineringssiden enn de to andre. Han var forøvrig den eneste som fikk mer skolegang enn sine brødre, for han gikk folkehøgskolen i Ørsta etter endt læretid i 1912. Etter denne tid arbeidet han som mekaniker hos sine brødre frem til 1. mai 1918. Den eldste broren, Nils Mathias, måtte tidlig overta hjemgarden og fikk sitt å slite med i den anledning. Han var den eldste på 14 år, den yngste var 2 da deres far døde. Alle brødrene måtte hjelpe til så godt de kunne så snart de var istand til å gjøre gagns arbeide, og det var tidlig dengang, Derfor begynte de tidlig med fiske rundt holmene og skjærene ytterst på Romsdalskysten. (Brev fra Oddmunn Brunvoll) I folketellingen for 1875 står Olaus Andreasson oppført som tyende, tjenestedreng, født 1848, ugift, født i Sandø. Han bodde og var tyende hos Sæbjørn Olsen, som var Gardbruker, selveier og fisker, f 1838, matr. løbenr 70, Harnes, og han hadde 1 hest, 6 kyr, 1 kalv,12 faar og lam, 1 gris, sådde 3/4 tønder bygg 5 t havre, 4 t poteter. 1/40 maal jord med andre rotfrugter. Gard No 16(?), Brugs No 1. Bostedets Navn; Brunvold I Hovedbygningen: Inger Andersdtr,k,b,,,Hm,e,Gaardmands enke,1849,T,N,S, Nils M. Olausen,m,b,,,s,ug,Gaardbruger og fisker,1878,T,N,S, Andreas Olausen,m,b,,,s,ug,Jordbrugsarbeid. Fisker,1883,T,N,S, Anders Olausen,n,b,,,s,ug,Søn,1885,T,N,S, Olaus Olausen,m,b,,,s,ug,Søn,1888,T,N,S, Artur Olausen,m,b,,,s,ug,do,1890,T,N,S Elisabet Olsdtr,k,b,,,Tj,ug,Tjenestepige,1884,T,N,S, Føderådshuset Nils M Knutsen,m,b,,,Hf.,e,Føderaadsmand,1832,T,N,S, Eli Olsdtr,k,b,,,Husholderske,1837,Skodje,N,s, Ingeborg Rasmusdtr,k,b,,,HmEl,e,Lever av sine midler,,1820,T,N,S, Berit Ingebrigtsdtr.,k,b,,,El,ug,Dagarbeiderske,1852,T,N,S, Fra NT 375, folketellingen fra 1900 , s 6015 Personliste No 45 Sandø Herred, Tællingskreds No 8 Mer fra listene: Hadde Korn eller poteter, noger Kreatur, Noget Fjærkræ, ingen bikuber, ikke kjøkkenhave eller frugthave FT1900 6/9-1912: Fyrste lånet til fiskefarty til Jan L Morsund, Iver K Breivik og Olaus Brunvoll, kr 7000 mot pant i båten og sjølvskuldtrygd attåt frå Lars Jonsson Morsund. (Slekter i Romsdal) | Familie: Olaus Andreassen Brunvoll / Inger Johanne Andersdt Brunvoll (F8)
|
77 | Den 11/12 1773 vart det halde skifte etter Rasmus Johansen: "Aktiva: 112-3-6, utlagt den ugifte datter Anne Rasmusdt. hjemmegift og til bryllupsutstyr som de andre har mottatt før 46 Rdr. Utgift ved skifte 3 rd -0-8 Jordegods: 1 pd 4 1/2 mrk i grd Næss, 1 pd 12 mrk i grd. Ulleland, 12 mrk i grd. Nakken uten bøksel, Sølv: 1 sølvkrone veier 22 lodd, 1 sølvbelte og 16 siøler veier 12 lodd, kåper - tinfat, tinkander. Sjøbruk: 18 torskegarn, Iiler, 2 liiner, 1 dybsagn, 1 båt med sejl, 1 part i sekkenot, 1 jernvekt, Bøker: 1 Huspostil, 1 Bibel" Den 2/7 1783 vart det halde skifte etter Anne Ingebrigtsdtr: "Arv: 30-2-16 1 ku. Sølv: 1 sølvskaal. Jordegods: 1 pd med bøksel og landsk. i grd Næss i Fanna otting vurdert for 12 Rd." (A.J.) | Familie: Rasmus Johansen Orten / Anna Ingebrigtsdtr (F334)
|
78 | Det er uklart hvilke barn som er med hvilken kone. | Olsen, Christen (I780)
|
79 | Druknet i Vatnefjorden | Arnesen, Edvard Olaus (I672)
|
80 | Død etter 1684 (Vatne bygdebok) | Amundsen, Nils (I817)
|
81 | Død etter 1703 (Vatne bygdebok) | Nakken, Hannibal Jakobsen (I864)
|
82 | Død før 1801 | Rå, Lars Rasmussen (I960)
|
83 | Døde 6 år gammel, spanskesyken? | Bratli, Anders (I1188)
|
84 | Døde av blindtarmbetennelse | Hatlebakk, Emma Albertine (I1146)
|
85 | Døde av skarlagensfeber | Brunvoll, Anders Olausen (I33)
|
86 | Døde i traktorulykke | Rødal, Edvin Kåre (I1153)
|
87 | Døde snart | Synnaland, Arne (I696)
|
88 | Døde som barn | Utsetø, Kasper Olaus (I883)
|
89 | Døde som barn | Utsetø, Anna (I912)
|
90 | døde tidlig | Eidsvik, NN (I723)
|
91 | Døde tidlig | Eidsvik, NN (I724)
|
92 | døde ung | Christensen, Mads (I785)
|
93 | Einer hadde stor tillit i bygda og var kjent som en dugende gardbruker. Hans Strøm, kapellan i Borgund 1750 og sogneprest i Volda 1764, skriver: "Akerdyrkingens fremgang og forbedring her i sognet tilskrives fornemmelig tvende fornuftige bønder, Ole Andersen Skar(lensmannen) og Einer Amundsen Birkevoll, som begge levde i begyndelsen av dette Seculo, og gjorde her i egnen det første forsøk paa den maate som nu overalt er brugelig, nemlig at forbedre og ligesom fornye Agrene hvert aar med muld eller myrjord." Einer var også lagrettemann. "Birkevold: Einar Amundsen Sornmand, er 59 år, har en Søn Nils Einerssøn Birkevold, er 6 Aar, 2 Drenge Elling Olssøn Haawigen er 21 Aar, Gregorius Olssøn Ertesvaag er 20 Aar, sigis swaghoert." Søndmøre Prestemandtal over Borgen-Gjeld Marin-Distrikt Vatne Sogn 1704 / Vatne Sogelag 1981 | Familie: Einer Amundsen Eidsvik / Brithe Nilsdtr (F233)
|
94 | Elias Peter ble uteksaminert fra Bergen stuertskole 27. juni 1930 og seilte på dampbåten "Ternen" fra Ålesund til Nordøyene. Mannskapet hadde ikke egne liggeplasser, så Elias sov på dørken like ved spyttebakken. Det var sannsynligvis slik han fikk tuberkulosen. Deretter døde han snart. | Vatne, Elias Peter (I645)
|
95 | Erik var lensmann i Veøy | Nesje, Erik Torson (I1050)
|
96 | Fabrikkeier og mekaniker | Brunvoll, Anders Magnus (I34)
|
97 | Flere av søsknene dro til Amerika. Anton tok over gården. Fra Folketellingen 1875 om Indbjør: Tilstedeværende: Johan Hansen, mandkjøn, Logerende Husfader, gift,???(yrke), f 1843, Hadsel Sogn Helene Jacobsdatter, kvindekjøn, hans kone, gift, ,1843, do Hendrik Johannessen, mandkjøn,Sønn, ugift, ,1867, do Anthon Johannessen, mandkjøn, do, ugift, , 1872, do ?? Johannesdatter, kvindekjøn, datter, ugift, , 1869, do Laura Johannesdatter, kvindekjøn, do, ugift, , 1874, do Andreas Hanssøn, , Pleie Søn, ugift, 1861, do Kreaturhold den 31te December 1875 Eiernes Navne: Johan Hansen Kjør: 1 Ungnøt og Kalve: 1 Faar og Lam: 5 Svin og grise: 1 Udsæd i Aaret 1875 Poteter Tønder: 2 Klokkerbok for Hadsel prestegjeld 1864-1877 forteller at Henrik Johan, f 20/12-1867 var sønn av "inderst Johan Peter Hanssen Indbjør og Hellene Catharine Jacobsdatter." Samme kilde viser at "ungkar og inderst Johan Peter Hansen", 25år, født på "Zelloter", oppholdssted Indbjør, og pike Hellene Jacobsdt. Indbjør, 25 år gammel, ble viet 15/11-1867. B1 Vedkommer Matr.-Løbe-No.111 og 112 Bostedet: Indbjør FT 1875- Funnet på statsarkivet i Tromsø 7.juli 1990. Mikrofilm over bind 3, s 185-188 Vedkommer matr nr 111 og 112, bostedet Indbjør | Familie: Johan Peter Hanssen / Helene Katrine Jakobsdtr (F298)
|
98 | Flyttet i 1887 til Ålesund, bosatte seg i USA, men flyttet senere til Oslo | Familie: Nils Gregersen / Ane Malena Gregersen (F11)
|
99 | Flyttet til Nord-Dakota, USA | Sandøy, Johan Ludvik (I988)
|
100 | Flyttet til Ytrestrand | Johnsen, Ole Johan (I992)
|
Sidene drives av The Next Generation of Genealogy Sitebuilding v. 14.0.1, skrevet av Darrin Lythgoe © 2001-2024.
Redigert av Atle Brunvoll.