www.brunvoll.nu - Blogg - -CV- - MFK-quiz - Slekta - Stenerud - Twitter (norsk) - Twitter (engelsk) - Flickr - LinkedIn - Facebook
Skriv ut Legg til bokmerke

Notater


Treff 1 to 50 av 204

      1 2 3 4 5 Next»

   Notater   Linket til 
1 "Den erlige dannemand Peder Rasmusen Haram fremkom og forklarede at efterdi han er en gammel mand på 76 år og hans hustru er 86 år, og ere meget skrøpelige og bor på en besværlig gård kaldet Haram liggende ved sjøsiden på en øe hvor man meget må forhverve sig livs ophold samt til skatter og retigheders udgift av sjøen ved fiskeri, og til dette brug ere de for deris høie aldersom og store svaghed ganske vanmegtige, og ikke kan de i disse besværlige krigstider få leiet folk for kost og løn. Og som han haver en søn ved navn Rasmus Pedersen Haram i deres kongel. Maj. tjeneste tilsjøs, så begjærer han herom et rigtigt tingvitne at fremsende til hans søn til anvisning for hans foresatte høie offiserer i underdanig forhåpning at han da for hans gamle forældres skyld af nåde torde verde lisenserit. da efterdi dette i alle måder som foreskrevet står efter den hele tingsatte almues vidnesbyrd i al sandhed forholder sig, kan vi ei tingsvidne nægte, men det med voris zignetter bekræfte."

(Fra tinget i Skoravik 7. april 1714. )

Peder døde året etter.  
Familie: F378
 
2 "Velædle og velbårne hr. Commerseråd og Amtmann Hans Nobel. Høygunstige Herre!
Vi undertegnede fattige opsiddere av Haramsøen samt Møkkelbost på harøen, item Oxenøen, Løfsøen, Fiertoftsøen, Flemsøen må vemodeligen beklage at nu på nogle få år ere forulykkede på havet, som haver værit udroet på fiskeri, af bemeldte små øer her på Sundmøre beliggende af mænd, voxne sønner og tjenistedrenge som ere vitterligt og bevisligt i alt 113 foruden de som ellers på landet ere døde, herover vi nu lide stor mangel på folk til voris sjøbrug og fiskeri som er det eneste vi have til næring og lifs ophold samt kongel. skatter og andre rettigheders udgift, eftersom vore gårde ikke ere satte enten for skog eller anden herlighed, allene fiskeri, Thi bede vi allerydmygst at velbårne hr. Amtmand som denne voris tilstand ere bekjent, sådant for Deris kongel. Maj. og den høye øvrigheds nådige forfindende gunstig ville anse os til forskånelse, såsom vi ellers umulig kan blive ved magt, men må forlade huse og gårde udi elendighed, og kongens land således blive øde.
Vi forvente herpå en god resolution som Gud allermægtigste med sin velsignelse visserlig belønner, og vi forbliver welædde og velbårne hr. Commerseråd og Amtmands allerydmygst ringe tjenere
Wågnes den 20.april 1711
Af Haramsøen: Jon Knuds. Ulla, Ole Peders. Haram,
Af Møkkelbost: Rasmus Johsen, Knud Ellingsen
Af Oxenøen: Hogne Eriksen, Nils Pedersen
Af Løfsøen: Ole Olsen Farstad, Rasmus Rønstad
Af Fjertoftsøen: Endre Syversen, Lars Olsen
Af Flemsøen: Knud Tomasen Longva, Nils Sjurs. Longva
Søknad til amtmanden i 1711
(Haram bygdebok)
 
Familie: F379
 
3 Anders Olsen er i kirkebok for Hadsel 1754-1811 omtalt som far til Oline Maria, som ble døpt 14/4-1811
Kilde: B1, Bragstad

----------------

Melding fra Kari Ramskjell [ramskjell@c2i.net] januar 1999


Anders Olsen (ca.1759-4.aug 1824) og Laurentza Bendiksdatter (ca.1779-19.nov 1848), Ekkern
Barn:
Andreas Andersen døpt 1800
Maren Anna Andersdatter døpt 1802
Ragnil Andersdatter døpt 1806
Oline Maria Andersdatter døpt 1811

I 1801 bodde familien på Husby, Hadsel, men i 1802 er de flyttet til Ekkern.
Anders Olsen var først gift med Ane Gunnersdatter.
De hadde en sønn Ole Andersen døpt 1796. 
Familie: F313
 
4 Anne var enke da hun giftet seg med Knut Familie: F53
 
5 Arnes mor giftet seg altså med Ingelevs far samme år som Arne og Ingelev selv ble gift, i 1806. Arne fikk bygsel på garden i 1799 og hadde den til han døde i 1828. I de første årene var det nok svigerfaren som hadde storparten av arbeidet.

Etter at Arne døde, giftet Ingelev seg i 1830 med Ole Størkersen Slyngstad. Så døde Ingelev, og Ole
Størkersen giftet seg i 1859 med Jacobine Andersdtr Lille-Slyngstad.
Deres barn, Peter Elias Mathias, døde som spedbarn i 1860.
Ole Arnesen overtok garden.
(Vatne Bygdebok)



 
Familie: F226
 
6 Barnløse Familie: F135
 
7 Bodde i Glomstuvegen 49, 6400 Molde Familie: F163
 
8 Minst en nlevende eller privat person er linket til dette notatet. Detaljer ikke tilgjengelig. Familie: F39
 
9 Bor i Tolleveien på Bergmo i Molde Familie: F197
 
10 Minst en nlevende eller privat person er linket til dette notatet. Detaljer ikke tilgjengelig. Familie: F43
 
11 Minst en nlevende eller privat person er linket til dette notatet. Detaljer ikke tilgjengelig. Familie: F182
 
12 Bosatt i Oslo Familie: F6
 
13 Minst en nlevende eller privat person er linket til dette notatet. Detaljer ikke tilgjengelig. Familie: F37
 
14 Minst en nlevende eller privat person er linket til dette notatet. Detaljer ikke tilgjengelig. Familie: F184
 
15 Bosatt på Brunvoll Familie: F161
 
16 Bosatt på Eidskrem i Molde. Ingen barn Familie: F178
 
17 Minst en nlevende eller privat person er linket til dette notatet. Detaljer ikke tilgjengelig. Familie: F465
 
18 Bosatt på Kolbotn Familie: F154
 
19 Bosatt på Kortgarden, Kleive, Romsdal Familie: F469
 
20 Bosatt på Rjukan Familie: F7
 
21 Minst en nlevende eller privat person er linket til dette notatet. Detaljer ikke tilgjengelig. Familie: F177
 
22 Minst en nlevende eller privat person er linket til dette notatet. Detaljer ikke tilgjengelig. Familie: F22
 
23 Bosted: Rå, Hadsel

Yrke: Gårdbruker og skysskaffer (1801) på Rå.

Skiftet ble satt 27. juli 1807. Formuen var drøyt 246 rdlr, utgiftene 89.


Barn:
Lars Jakobsen (1777-1855)

Maren Jakobsdatter (1780-)

Kilde: Hallvard Bragstad

--------------------

Melding fra Kari Ramskjell [ramskjell@c2i.net] januar 1999


Jakob Larsen (ca.1743-1807) og
Ingeborg Michelsdatter (ca.1742-14. mars 1819), Raae:
Barn:
Lars Jakobsen døpt 1777
Michel Jakobsen døpt 1779
Maren Jakobsdatter døpt 1781 (gift med Jakob Hansen 1808)
Elen Jakobsdatter døpt 1784
Elen Jakobsdatter døpt 1875
Ane Sophia Jakobsdatter døpt 1790

(Mer usikre er Anders Jakobsen og Berit Jakobsdatter (Raae) som er nevnt som faddere til Jakob Larsens barn)
Det er nevnt i kirkeboken at Jakob Larsen begravde
1 tre dager gammelt barn sommeren 1776 og et 9 1/2 år gammelt barn i 1792. 
Familie: F304
 
24 Bosted: Rå, Hadsel
Melding fra Kari Ramskjell [ramskjell@c2i.net] januar 1999

Lars Rasmussen, Raae (1713-1779):
Barn:
Ingrid Larsdatter (har ikke funnet henne)
Jakob Larsen
Berthe Larsdatter døpt 1757
Maria Larsdatter døpt 1760
Jens Larsen døpt 1763

Ellers er det i kirkeboken nevnt at Lars Rasmussen begravde 1 barn i 1756 (alder ikke oppgitt), 1 barn i 1764 (1 år) og 1 barn i 1767 (alder ikke oppgitt).
Det mangler kirkebøker i perioden 1738-1754, så Lars kan ha hatt mange flere barn (sannsynligvis en sønn kalt Rasmus)

Lars Rasmussens kone; Maren Jakobsdatter er muligens den Maren Jacobsdatter døpt i 1717, datter av Jacob Christensen og Berithe .., Aanstad, Hadsel.



 
Familie: F305
 
25 Bosted: Aukra
 
Familie: F356
 
26 Bosted: Bakken bnr 4 , gnr 97 Vatne

Diderik fikk skjøte av sin far, men solgte det. I stedet overtok han Bakken bnr 4 , gnr 97 Vatne, som han kjøpte av eierne på øyene. På garden Krogseter var snøvinteren hard i 1850. Så kom et brått væromslag og elven demmet seg opp og brøt gjennom.
Flere hus og mye grunn ble ført avgårde med flommen, men Hansgarden ble spart. Den lå litt lenger unna elven enn de andre husene.
Vatne bygdebok 
Familie: F256
 
27 Bosted: Berbu i Orkdal Familie: F215
 
28 Bosted: Brunvoll, Sandøy Familie: F364
 
29 Bosted: Grønholen på Sandøy Familie: F327
 
30 Bosted: Hansgarden,før: Sevringarden bnr 7,gnr 98 Krogseter

Synneve kom fra Nakkedalen. Peder fikk bygsel på garden i 1782, først 2 mellag, to år senere utvidet til 2 pund. Han fikk skjøte av Borgund prestebord i 1836.

Året etter skjøtte han bruket over til sønnen Diderik og tok selv kår. På denne tiden var det mye bjørn på Krogseter. Fra 1758 til 1811 ble minst 7 bjørner felt på eller ved gården. Det fortelles at man gikk manngard og slo med blikkspann for å skremme bjørnen.

I 1802 var buskapen 2 hester, 11 storfe og 11 småfe. De sådde samme år en kvart tønne bygg og 5 tønner havre. 
Familie: F257
 
31 Bosted: Haugen brn 1, gnr 109 Langset

Giertrud var først gift med Johannes Langset til ca 1652. De to første barna var med ham. Einer var av den rike lensmannsætta i Tenfjord.

Både faren og broren var lensmenn i Grytten skipreide.

Einer overtok også som kirkeverge i Vatne-kirken etter sin far.
Han var lagrettesmann fra 1667 til 1696, lenger enn noen andre i Vatne. Han var en god gardbruker. I 1657 hadde han en av de største buskapene i sognet. Alt tyder på at Einer var en høyt
aktet mann, men han hadde sine vansker å stri med. I 1698 ble han dømt til å betale 11 riksdaler i kyrleie.

Verst var problemene hjemme. Fru Giertrud ble i 1696 dømt for "leiermål" med Christen Olsen, naboen.
Det ble visst ikke barn av forbindelsen, og det skulle vel godt gjøres, ettersom hun visstnok var ca 60 år på den tiden.
Den alderen kan vanskelig stemme om vi ser på barnas fødselsdatoer. Muligens har Einer vært gift med to Giertruder...

Som gift kvinne ble hun dømt til å bøte med halve boet, men ettersom det ble utregnet til 5 riksdaler, må man ha vært usedvanlig mild i takseringen. Selv måtte Giertrud "på det skarpeste utstå kirkens diciplin."

Det betydde trolig ikke bare offentlig skriftemål, men også å settes i gapestokken før og etter prekenen.

Om Christen Olsen måtte stå der også, er uvisst, men han måtte bøte med 12 riksdaler. Retten fritok Einer for skyld i saken, og da Giertrud lovet bot og bedring, tok han henne til nåde i rettens påhør.

kilde: Vatne Bygdebok
 
Familie: F240
 
32 Bosted: Høla bnr 1, gnr 111 Birkevoll i Vatne

Nils' søster Ingebor giftet seg med Nils' svoger i 1724, Nils og Anne giftet seg i 1718. Anne var datter av den forrige lensmannen på Gjelstein , Johan Gjelstein fra Langset.

Nils fikk bygsel på farsbruket i 1715. Da han døde, giftet Anne seg med Ole Gundersen Myklebust. Han døde i 1736. Neste år giftet Anne seg med Ole Knutsen Skoravik. Anne fikk to barn med Nils, fem med Ole G og ett med Ole K. Ved skiftet etter Nils Einersen i 1722 var boet på 97-0-4 netto.



 
Familie: F232
 
33 Bosted: Hølå bnr 1, gnr 111 Birkevoll i Vatne

I 1799 gifter Einer seg igjen med enke Ingeborg Jespersdtr Helland. Einers datter Ingeleiv gifter seg med Ingeborgs sønn. Einar flyttet da til Helland. I 1823 dør kona Ingeborg, og Einer flytter tilbake som kårmann på Birkevoll.

Johan overtok gården, men omkom med Birkevoll-ottringen i 1814.

Ved skiftet etter Johan var formuen 1048-2-8 1/12, og arven 911-1-18. Dette var et av de største boene på Vatne før 1850-tallet.



 
Familie: F230
 
34 Bosted: Innbjør

Lars Iacobsen er omtalt i Hadsel kirkebok 1754-1811 som far til Jakob Larsen.

Lars ble født på Rå, Hadsel
Døde på Innbjør, Hadsel
Begravet 12 Jan 1855, Hadsel

Døde iflg. kirkeboka 80 år gammel, som inderst på Innbjør i Hadsel.

Johanna ble født i 1787 på Neverness, Sortland
Døde 25 Mar 1821, Rå, Hadsel
Far: Didrik Jansen (ca1745-1807)
Mor: Anne Jansdatter Neverness (ca1751->1801)


Barn:
Jakob Larsen (ca1810-1884)
Hans Cornelius Larsen (1812-)
Ingeborg Anna Larsdatter (1814-)
Nils Andreas Larsen (1816-)

Kilde: Hallvard Bragstad

-------------

Melding fra Kari Ramskjell [ramskjell@c2i.net] januar 1999


Lars Jakobsen (1777-12. juni 1855) og Johanna Didrichsdatter (1787-25. mars 1821)
Foruten de barn du nevner fikk Lars og Johanna også et ikke navngitt guttebarn som døde i 30. april 1820, i måned gammel.
Bosted her er oppgitt til Haav. 
Familie: F303
 
35 Bosted: Knutsgarden, nå Vollane bnr 8, gnr 84 Helland på Vatne

Barn:
Ole overtok garden etter sin onkel Knut Olsen. Knuts fire barn døde unge. Ole var bruker på gården ca 1765-98.
Ingeborg må ha kommet fra et annet sogn. Da Ole døde, giftet Ingeborg seg med enkemann Einer Johansen Birkevoll i 1806.

Samme år giftet Ingeborgs sønn Arne seg med Einers
datter Ingelev. Da Ingeborg døde i 1798, flyttet Einer tilbake til Birkevoll. Arne overtok gården.



 
Familie: F227
 
36 Bosted: Knutsgarden, nå Vollane bnr 8, gnr 84 Helland på Vatne

Folketellinga 1875, garden Helland:

1 Ole Arnesen Husfader g Gaardbruger Leilænding 1820 Vatne S,Skou
2 Dorthe Petrine Dideriksdt Hans kone g 1828 Do
3 Ole Elias Olsøn deres søn ug hjælper Fader 1849 Do
4 Arne Elias Olsøn Do ug Do 1853 Do
5 Edvard Olaus Olsøn Do 1861 Do
6 Daniel Joakim Olsøn Do 1866 Do
7 Ingeborg Andriane Olsøn Datter ug 1859 Do
8 Sevrine Bertanne Olsdt Do 1864 Do
9 Elisabeth Kristine Birgitte Pedersdt Logerende, ug Forskj. slags arbeide 1847 Do
10 Petrine Regine Karoline Joakimsdt - hendes datter 1873 Borgund S og P

Kreaturhold: Eier: Ole Arnesøn 1 Hest, 1 Unghest, 7 kjør, 5 ungfæ, 39 faar, 5 gjeder, 1 svin.

Udsæd: 1 t. Blandkorn, 1 t. Byg, 7 t. Havre, 4 1/2 t poteter, 2 Roder kaalrabi (FT1875 / VS8) 
Familie: F219
 
37 Bosted: Knutsgarden, nå Vollane bnr 8, gnr 84 Helland på Vatne Familie: F229
 
38 Bosted: Madsgarden bnr 3, gnr 109 Langset

Buskapen i 1657 på Madsgarden var 2 hester, 1 okse, 8 sauer og 24 geiter.
I 1667: 3 hester og 32 kyr Samme år sådde de 6 tønner korn og avlet 31 1/2 tønne.



(Vatne bygdebok) 
Familie: F247
 
39 Bosted: Midtstrand, bnr 1, gnr 88 Midtstrand på Vatne

Paul var gift to ganger, men vi kjenner ikke den første kona hans.
 
Familie: F390
 
40 Bosted: Midtstrand, Vatne
 
Familie: F391
 
41 Bosted: Nakkebakken bnr 1, gnr 75 Nakken Øvre

I 1625 og 1647 blir Nakkebakken kalt Øffuernavhen.
Fra 1610 til 1620 er Jakob Naken skattet som tredjemann i Nakkebygda.
Jakob er aldri nevnt med farsnavn, men det er rimelig å tro at Hannibal Gjelsten er hans far eller svigerfar siden hans førstefødte er døpt Hanibal.
(Vatne bygdebok)


 
Familie: F267
 
42 Bosted: Ner (Nergården) brn 2, gnr 111 Birkevoll i Vatne

Johan var første bruker på gården Ner i 1748 og forble det til han døde. Etter ham overtok Ole (f 1764)



 
Familie: F231
 
43 Bosted: Nerigaren bnr 8, gnr 77 Gjelsten

Maren ble først gift med "Peder Toraldesen oppem Gjelsten". De fikk 6 barn, og så døde han i 1687. Skifteprotokollen fra 1687 forteller at enken Marthe allerede da hadde som vitne "hendes
trolovede Fæstemand Jon Jonsen."
Formuen var da på 226 Riksdaler, minus 19 Rdl gjeld, netto 207 Rdl.

Sønnen Peder måtte dele garden med sin halvbror Fredrik.

"Lars Sæmundsen, husmann på Hoem, Peder Larsøn Rupdal og Jon Gjelsten stevnt for fortidlig sammenleye med deres kvinder. Hver mand dømt at betale 4 1/2 lod sølv og kvinderne 2 lod og 1 kvintin"

Tingboken fra 1689

"Quinden Maren Jensd's laad:
3 dus sølfskeer 6 ort, 4-2-0
1 gl slet sølvstøb 2-2-0
2 dybe tinfad veier 10 mrk 1-0-0
6 ny tintallerkener veier 1 pund 1-2-0
2 flade tinfad veier 8 mrk 12 skl 1-0-0
1 tin smørkande 5 1/2 mrk 2-0
1 tin halfkande 6 mrk 2-0
1 flad tin smørkande 5 1/2 mrk 2-0
half udi 1 gl brøggerkjedet med Johan 2-0-0
Skjær 24-0-0
1 to årsgl kvige 1-2-0
1 grå oxe 2-0-0
2 små kalver 1-0-0
1 gl røe hest 4-0-0
1 sort hårs med føl 2-0-0
11 voxne sauer 1 1/2 ort 4-0-12
1 par gl stager 2-16
1 stor gl stage 2-0
1 messing blachert 0-16
1 skindseng uden hoffueddyne 1-2-0
1 gl benkedyne 3-0
2 gl flamske stoldyner 3-0
1 lidet oplendes bordklæde 2-0
1 gl damaskdug 1-3-0
1 liden dreyelsdug 2-0
1 groff dryels håndklede 1-0
1 paar lagen i sengestuen 1-0-0
1 kiste med lås 2-0
1 grøn malet seng i sengeboen 3-0-0
1 synder baxtehelle 1-12
1 gryde 3-0
1 mindre ditto 1-0
2 skjeringer 1-8
halv udi smidested med Johan E 2-0-0
1 gl maskiette 1-0
3 øxer 1-16
2 gl stalboninger 1-0
halv udi en jernstaur 0-12
1 kaare 3-0
3 greff 0-12
1 par ploghøvler 1-18
3 andre høvler
1 lang listhøvel 0-12
1 hersoll 1-0
1 gl bogssag 0-12
1 part udi en gl og ny sildenod, holde 18 favne med behørig Toug 5-2-0
half part idi en kastenod 2-0-0
1 sexerings båd med segel og redskap 6-0-0
Tagger udi den tilstående gjeld hoss Mads Heegdall 1-0-0
hoss Knud Lervogen 1-0-0
hoss Peder Fixdall 1-1-8
Olle Løfuold 1-1-0
Olle Kieldnes 1-0-0
Suma 103-2-0


(Vatne bygdebok) 
Familie: F262
 
44 Bosted: Nerigaren bnr 8, gnr 77 Gjelsten

Peder Jonson Gjelstein fikk bygslet halve Nerigaren i 1712, og han overtok hele garden etter sin far i 1718. Samme år giftet han seg med Ingeborg Jakobsdatter, som døde (i barselseng?) i 1719.

I tingbøkene fra 1745 står det:
"Peder Jons Gilesteen anviste i Rætten et fuldvoxen Biørnskind"
(Vatne bygdebok) 
Familie: F261
 
45 Bosted: Nogva, Sandøy? Familie: F367
 
46 Bosted: Oppigaren bnr 7, gnr 77 Gjelsten

Johan og Anne bodde på Blø på Miøy fra de giftet seg i 1680 til de overtok Oppigaren i 1683. Johan etterlot seg "en i Pergament indbunden Regnskabsbog efter ham fra 1664", forteller Brovoldboka,og den er visstnok fortsatt oppbevart på Oppigara på Gjelsten.

Selv skrev Jens mest regnskapsnotater i boken, men sønnen Einar er trolig den som har notert om søsknene sine i boken. En side er revet ut, så omtalen av de to yngste mangler. Datteren Anne giftet seg med Nils Einarson Birkevold.

Nils' søster Ingeborg giftet seg med Annes lillebror Einar, så de to familiene ble grundig inngiftet. Johan ble lensmann i Sund Otting. (Aukra)

Skiftet etter Johan Einarson, 5. juni 1720:

Formue 195 Rdl, netto 46-1-10
i fiermandsfør med siegl og master 6 rdl
1/2 kastnod 3 rdl
4 toskegarn 2 rdl
1/5 udi en sechenod, 1 part i en sildenod, 1 gul blak hest 7 rdl
1 qvern med redskab 3-2-0
1 sambøring med siegl og master 4 rdl
1/2 part i en tjerehjel 1 rdl
1 rød hest 5-2-1
1 kobbersiegl kjedel 4-2-6
1 ditto 1-3-8
1 ditto 8-2-0
2 gryder, 3 skjeringer, 1 baxte helle, 3 grev
2 slipstener med kasse, 3 øxer, 1 boløx, 1 husnaver
1/2 i smisted 1 rdl
3 såer, 1 børse 1 rdl
1 korde 2 ort
1 seng med hoveddyne 1-3-0
1 ko Fagrei
1 ko Bustjerne
1 ko Julkolle
1 ko Qvisenros
1 ko Sale
1 ko Stautros
1 ko Spellaros
1 ko Trafeltrin
1 ko Gullkrave
3 kviger: Salfru, Gulfjør, Svan
1 grå oxe
3 fjorårskalver, 7 sauer
7 tinfat
1 tin smørkanne
2 tinkanner
15 tintallerkener
3 bor messingstager
1fyrfad
1 dørslag
1 rivjern
1 overseng med gåsedun 2-2-0
1 messing plase med tvende piber
1 seng med hoveddyne 2-2-0
1 hoveddyne
1 pude med ædderdun 1 rdl
1 ditto med gåsedun 3 ort
1 lang benkedyne
7 td. havre 7 rdl
1 td by 1-2-0
1 sølvbete, 16 lod, 8rdl
1 sølvstøb 8 lod, 3-3-4
2 sølvskjeer 1-0-14
1 vog 18 mrk odelsgods med bøxel udi Blø 45 rdl
...deretter listes diverse gjeld.



 
Familie: F238
 
47 Bosted: Orten?

Anne var først gift med Halvor Larsen (1770-1775).

Halvor fikk bykselseddel på 1 vog 18 mrk i garden Orten 17. juni 1774. 11. april ble det holdt skifte etter ham:

"Boets aktiva 95-0-12 Formue arv: 81-0-20 Kreatur 3 kyr 1 kalv
1/2 parten i hest, gl 1/2 parten i hest, ung 2 sauer
Sølv: 2 sølvbeger m 1 gammeldags sølvskje årstall 1663, 1 sølvskje mrk R.O.D, 1 sølvskje liten.
Fiskevarer og sjøbruk: 11 vog rndfisk; 12-0-0 10 torskegarn 3 ort: 7-2-0 1 torskeiile 2 rd Halvpart i fjørnfar m/seil: 4 rd" 
Familie: F328
 
48 Bosted: På Ulvestad eller Birkevoll i Vatne ?
 
Familie: F374
 
49 Bosted: Ruskeplassen eller Jogjerdet, parsell VII til gnr 73 Eidsvik i Vatne.

Barn:
Jakob - ca 1810 Bodde i 1837 på Lom, og i 1867-75 på Myra, Os.

Rasmus - ca 1813 Bodde i Eidsvik 1837, g 1845 m enke Oline Thomasdtr Kippervik, 60 år. Han må da ha flyttet ut av soknet.

Lars - 1817 Plassemann på bnr 4 Ulvestad i Vatne

Thorine - 1825 Fikk i 1853 uekte tvillinger, Karen Anna og Johanne med Jetmund Knutsen Helland (senere Hellandsvik) I 1865 var Johanne hos sin mor og Karen Anna hos sin far. (Johanne ble mor til sosialsekretær Tora Isaksen i Frelsesarmeen)

John - 1826 Faren oppgir at han er født 1812. Men mange av disse fødselsårene er usikre..


John var gift tre ganger. Først med Margrete fra 1784-1738. Siden med Ane Christensdtr Vatne fra 1840-1851, og så i 1851 med Martha Paulsdtr Hannibalsø.

I første ekteskap fikk han fem barn. Ane hadde to fra før. Martha hadde tre fra før. Dessuten bodde den ugifte Karoline Bårdsdatter i huset, og hun hadde minst tre barn, uvisst med hvem.

John ser ut til å ha bodd flere steder i Lom prestegjeld, i Kvale, Skiaker og Brandser. Han fikk feste på en plass i Eidsvik i 1837.
Vatne Bygdebok B-1 s 254

-----------------------

John Jacobsen Eidsvik.
Ruskegjerdet var på 1800-tallet navnet på et
markastykke i Eidsvik som gikk vestover omtrent fra det sted hvor våningshuset til Petter Karlsen nå står, og like forbi den nåværende bytelinje mellom Petter Karlsen og Ole Åknes, og litt innpå den sistnevntes eiendom. I nord må den ha grenset til den nåværende utmarksgård, og må ha i syd gått like ned på bakken, eller litt ned i denne. Navnet må komme av at stykket har vært rikelig forsynt med stein og kratt.

Videre tyder navnet på at det en tid har vært
inngjerdet og brukt til kalvegjerde. Dette må ha vært før de første plassefolk slo seg ned på
stykket. I teknisk forstand var det da hverken innmark eller utmark, men det som de den gang kalte for innleggsmark.

Sannsynligvis var stykket før utskiftingen i 1835 et felleseie mellom de fire gårdbrukerne i Eidsvik, men dette vet vi ingenting om. Derimot vet vi at stykket tilhørte Laragardsbruket fra utskiftingen i 1830-årene og fram til den siste utskifting i 1877-78. Fra da av hører det meste
av Ruskegjerdet til Petter Karlsens eiendom.

Når så bykslejorda etter utskiftinga ble lagt til en annen eier, måtte bykslefolk og plassefolk flytte til en annen kant av bygda sammen med den gamle eieren. Plassefolkene måtte da få tilvist en ny plass på den nye kant av bygda. Etter utskiftinga i 1878 flyttet derfor plassefolkene i
Ruskegjerdet fram på Eidsvikeidet, hvor Larsgården
nå fikk en stykke som de kunne slå seg ned på.
Til gjengjeld flyttet nye folk inn i Ruskegjerdet og ble plassefolk der under den nye eier.

Første gang John Jacobsen nevnes i Eidsvik etter
kirkebøkene er i 1838. Da døde kona hans. Men han
kan jo være kommet til Eidsvik noen år før.
(som fast byksler av plassen i alle fall ikke lenger tilbake enn til 1835. Festeseddelen har ikke vært tinglest, og vi mangler årstall). John Jacobsen festet den østligste delen av Ruskegjerdet. Jeg kjenner ikke nøyaktig hvor stua
hans stod, men det var bygget som stue og fjør under samme tak (ikke uvanlig den gang hos plassfolk). Plassen han drev var ellers ikke så liten, men marka må ha vært skral, og - som plassefolk flest - måtte han vel livnære seg med arbeid på gårdene.

Plassen kaltes Ruskeplassen (etter stedet) og mannen kaltes i daglig tale bare Ruske-Jo. Det samme navnet overtok også sønnen, som hadde det samme fornavnet, John. Da de (omkring 1878-80) måtte flytte med den nye eieren fram på Eidsvikeidet, ble stua (med fjøs) satt opp 30-40 meter nordvest for det sted hvor Arne Eidsvik har løa si idag. Og ovenfor den gamle vegen over Eidet. Da den siste Ruske-Jo ga opp bykslinga av plassen på Eidet i 1890-årene, ble stua kjøpt av Knut Vatne (også kalt Skredder-Knut, siden han var skredder). Enka etter denne Knut levde til langt ut i 1900-tallet.


Slektstavle.
John Jacobsen er oppgitt å være fra Kvale i Lom
(sannsynligvis hans fødested). Han var født ca. 1784 og døde i Eidsvik i 1862. Da han kom til Eidsvik (ca. 1838) var han gift med Margarethe Olsdatter, som likeledes var født i Lom ca 1784 og døde i Eidsvik i 1838. John giftet seg så om igjen i 1840 med Ane Christensdtr Vatne f. ca. 1789 og død ca. 1850. John giftet seg så for tredje gang i 1851 med Martha Paulsdatter Løvø (Hannibalsø), f.ca. 1802 (dødsår ukjent).

John og første kona må ha flyttet litt omkring
på forskjellige steder i Lom før de kom til Eidsvik, og alle barna er født der. Således er sønnen Lar født i Brandser, (som jeg antar er i Lom) og sønnen John (Jon) er født på Skikaker i Lom.
Alle barna til John og Margrethe må være født
før de kom til Eidsvik (Margrethe var da også ved
innflyttingen ca. 54 år). Det er derfor mulig at John og Margrethe kan ha hatt barn som ikke er nevnt i Eidsvik, og som vi ikke kjenner til.

Av barna deres kjenner jeg bare navnet til følgende:

1. Lars Johnsen Brandser (født 1817 på Brandser i
Lom). Han var altså voksen da foreldrene kom til Eidsvik, og det er mulig at han ikke ble med foreldrene til Eidsvik, i den tiden måtte en tidlig ut for å tjene sitt brød.
Han må en tid være gift og bosatt utenfor Vatne sokn.
Han var nemlig enkemann da han kom til Vatne og giftet seg med "pige" Petrine Serine Laurentse Mortensdatter Lille-Slyngstad, f 1833. Hun var fra Martin-garden på Lille-Slyngstad, og de har muligens slått seg til der en tid, siden
brorsønnen Lars Elias kom til å vokse opp der. De
forlater likevel snart Vatne, og vi taper sporet etter dem.

2. Thorine Johnsdatter, f.ca. 1822. Dødsår ukjent.
Jeg kjenner lite til hvor Thorine oppholdt seg. Men hun bodde i alle fall i Vatne i 1853, da hun fikk tvillinger (uekte), hvis far var Jetmund Knutsen Helland. Hvor det siden ble av disse
tvillingene, vet jeg lite om. Men en av dem er noen år senere å finne på Helland. Navnet på disse
tvillingene var Karen og Johanne. Johanne er mor til Thora Isachsen, som var en dyktig leder av Frelsesarmeens sosiale arbeid.

3. John (Jon) Johnsen, f. 1826 (dødsår ukjent) var
den første som kom til å fortsette bykslingen av
plassen etter faren. Han var gift første gang i 1852 med Oline Olsdatter Stige (fra Engsetdalen), f.ca. 1829, død 1870. Han ble så gift annen gang i 1873 med Petrine Hellene Rasmusdatter Skulstad (fra Samfjorden), f. 1828,dødsår ukjent. (Hun kaltes helst Hellene, og levet til forbi århundreskiftet).

Av barna til John (Jon) og Oline, kjenner jeg til følgende:

1. Rasmus Andreas, f. 1855

2. Kristofa Marie, f. 1856 eller 1857, gift med Carl (Karl) Nielsen Slyngstadli, f. 1856. Karl hadde tidligere visstnok vært Anna Larine Andersdatter Stafset. Karl og Kristofa bosatte seg i Mauren.

3. Peder, f. 1861. Gift med Karoline Olsdatter fra Rot i Borgund.
De hadde i alle fall en sønn som hette Oluf. (bosatt på Lindset i Tresfjord)

4. Joakim, f. ca. 1862. Han var gift og hadde bl.a. to døtre. (bodde innerst i Ålesund)

5. Jakobine Bertanna. f. ca 1867. Gift med skomaker Paulsen, Ålesund. <>

6. Lars Elias, f.1869, gift med Synneve Oline Diderichsdatter (fra Eid i Nordfjord, f. 1860. de hadde i alle fall en datter, Anna Oluffa, f. 1890. Lars Elias (som i daglig tale kaltes for Eljas)
vokste opp i hjemmet hos sin tante og onkel på
Lille-Slyngstad. Han tok derfor navnet Slyngstad, og flyttet siden til Ålesund.

7. Ole Johan, gift på Ytrestrand

8. Ole, bosatt i Amerika.

(Kilde: Dette er skrevet av to ark som lå i Bygdebok for Vatne,sannsynligvis et brev til mormor, Helene Vatne.)



 
Familie: F326
 
50 Bosted: Ruskeplassen eller Jogjerdet, parsell VII til gnr 73 Eidsvik i Vatne.

John er født på Kvale, Skiaker (Skjåk) i Lom.
John og Oline fra Engesetdal giftet seg i 1852 og bodde på Stige til de overtok plassen i 1854. På Ruskeplassen var da stuen og fjøset under samme tak. I 1865 hadde plassen to kyr og tre sauer. De sådde 1 tønne havre og 1/2 tønne potet.

Etter 1879 ble plassen flyttet til en teig framme på Eidet, 30-40 m nordvest av løa til Arne P Eidsvik på Eidet.
Kort tid senere døde John, som også ble kalt
Ruske-Jo. Før den tid rakk han å gifte seg med
Petrine Hellene Rasmusdtr Skulstad (bnr 1). Hun ble kalt Hellene.

Oline ble kalt Eline. Johns far oppga forøvrig John jrs fødselsår til 1812. Da John jr døde, ble
plassen oppgitt og solgt til Skreddar-Knut, Knut Andreas Johnsen Vatne.
(Vatne Bygdebok)


John (Jon) Johnsen, f. 1826 (dødsår ukjent) var den første som kom til å fortsette bykslingen av plassen etter faren. Han var gift første gang i 1852 med Oline Olsdatter Stige (fra Engsetdalen), f.ca. 1829, død 1870.
Han ble så gift annen gang i 1873 med Petrine Hellene Rasmusdatter Skulstad (fra Samfjorden), f. 1828, dødsår ukjent. (Hun kaltes helst Hellene, og levet til forbi århundreskiftet).

Av barna til John (Jon) og Oline, kjenner jeg til følgende:

1. Rasmus Andreas, f. 1855

2. Kristofa Marie, f. 1856 eller 1857, gift med Carl (Karl) Nielsen Slyngstadli, f. 1856. Karl hadde tidligere visstnok vært Anna Larine Andersdatter Stafset. Karl og Kristofa
bosatte seg i Mauren.

3. Peder, f. 1861. Gift med Karoline Olsdatter fra Rot i Borgund.
De hadde i alle fall ensønn som hette Oluf.(bosatt på Lindset i Tresfjord)

4. Joakim, f. ca. 1862. Han var gift og hadde bl.a. to døtre. (bodde innerst i Ålesund)

5. Jakobine Bertanna. f. ca 1867. Gift med skomaker Paulsen, Ålesund.

6. Lars Elias, f.1869, gift med Synneve Oline Diderichsdatter (fra Eid i Nordfjord, f. 1860. de hadde i alle fall en datter, Anna Oluffa, f. 1890. Lar Elias (som i daglig tale kaltes for Eljas)
vokste opp i hjemmet hos sin tante og onkel på
Lille-Slyngstad. Han tok derfor navnet Slyngstad, og flyttet siden til Ålesund.

<< 7.Ole Johan, f. gift på Ytrestrand>>

<< 8. Ole, bosatt i Amerika.
( Fra brev til Helene Vatne, ukjent avsender )


John Johnsen hadde i 1855 hele fem bøker i huset, mens hans far hadde bare to.


Folketellingen for Vatne sogn, Skoue præstegjeld, en 31te december 1875 sier bl.a. dette om gardsnr 67 Eidsvig:
1 John Johnsøn - Husfader g pladsemand,Leilending - 1826 - Skeager, Lom
2 Petrine H Rasmusdt - hans kone g - 1829 - Vatne S, Skoue
3 Joakim Johnsøn - hans søn - 1863 - Do
4 Ole M Johnsøn - Do - 1865 - Do
5 Jakobine Johnsøn- hans Datter - 1867 - Do

Kreaturhold: Eier: John Jonhsøn 2 kjør, 6 faar, 1 svin
Udsæd: 1/16 t Byg 1 1/3 t. Havre, 1 1/2 t. Poteter.

(Årsskrift 1982 Vatne Sogelag)
(Vatne Bygdebok, bind 1 s 255)



 
Familie: F320
 

      1 2 3 4 5 Next»